Velkommen

Velkommen - og takk for at du stakk innom. Her rår det positive (og av og til det som er vanskelig). Jeg har tanker om så mye, men mest om alt som skaper glede i sjel og sinn, de optimistiske, lyse tankene, som mange ganger har reddet meg fra å gå under. Ikke tro at jeg bare har opplevd medgang, men jeg har snudd motgangen til lærdom. Det er på en måte den som har gjort meg til den jeg er. Ellers blir det vakre omgivelser, godord til familie og venner og alt som ellers forskjønner livet.

søndag 15. september 2013

Julereportoar

Da har man litt julereportoar på lager. 

Blir en utrolig fin julekonsert i år vet jeg, her har publikum noe å glede seg til. 

Og ja, det skjer i Sollia naturligvis. Den som kjem får sjå....og høre.......Solvang er stedet, 7. desember. kl 15 er tiden.
En liten Midthun-nisse på Gamlebrua får være den lille starten på jul.......


Ambivalens

Jeg leste akkurat et innlegg på en blogg om at det burde være helt greit for jenter å vise fram kroppen sin på bilder i sosiale medier. Denne jenta hadde nok trent seg opp og gjort en virkelig innsats for å få den kroppen hun hadde. Det var det hun ville vise fram, og hun ville gjerne at jenter skulle være stolte av kroppen sin uansett størrelse.

Dette er så gode intensjoner, og jeg prinsipielt så enig. Jeg har vokst opp i en tid da kvinner virkelig kjempet for å bli verdsatt, de brant sine BH'er på bål og slåss mot pornoindustrien, og ville ha fram sin verdi som menneske.

Jeg er fremdeles der, at jeg gjerne vil se på både kvinner og menn som mennesker, og jeg er fremdeles av den oppfatning at det ikke er store forskjellen på oss. Vi føler, ler, gråter og elsker på samme måte om vi får lov å være i balanse med oss selv og vise våre menneskelige sider. Er vi i likevekt har vi også respekt for andres integritet og vi nærmer oss når det er greit for det mennesket vi møter.

Problemet i dagens samfunn er at det fokuseres så mye på vellykkethet på alle, og da mener jeg ALLE områder at vi ofte blir opptatt av verdier som fremmer materialisme (for vellykkethet har jo en pris) og egoisme. Vi tar for oss av "livets goder" og glemmer kanskje våre mer sårbare sider. Og glemmer vi oss selv, er det fort gjort å ikke huske så mye om andre heller.

Jeg har et ambivalent forhold til det å vise seg fram, vil så gjerne at vi kan være stolte av den vi er, og like oss selv for det. Men må det legges ut på nett........der blir det liggende til evig tid, og det kan misbrukes. Og det finnes mennesker der ute som ikke takler å bli påvirket av nakenheten som finnes overalt, og som tror det er bare å ta for seg. Som ikke respekterer grenser.

Kanskje er det en annen kamp vi må kjempe, for fellesskap, likeverd, og respekt for andre mennesker. Kanskje vi må gå sammen istedenfor å kjempe kampen for mennesket? Og er det da så nøye å måtte vise seg fram overalt? Må man, holder det kanskje om kjæresten og vennekretsen kan beundre prestasjonen?

Jeg bare spør, og er fremdeles i tvil om hva jeg skal mene.